Kråkerøy måtte jo ha et kommunevåpen, selv om det var 51 år siden vi ble utskilt fra Glemmen. Men hvordan skulle det se ut? Det var sogneprest Paulus Holm som hadde løsningen i 1959. Omvendt heraldisk gaffelkors som symboliserer Glommas to utløp på hver side av øya.
”Mon, vi tar meget feil dersom vi antar at det just er vår egen samtid som har skapt begrepet «audiovisuelle hjelpemidler». Lysbilder, film, radio, lydbånd, televisjon og sannsynligvis en hel del andre fenomener kommer vel inn under den rubrikken. Beslektet med dette er vel også begrepet «blikkfanger». Det kjenner vi særskilt til fra merkantil reklame, men det gjør seg nok gjeldende på andre områder også.
Det gjelder å fange oppmerksomheten hos den eller dem man vil henvende seg til, og så mangfoldig og broket som tilværelsen er blitt, så gjelder det å kunne presentere en blikkfanger som er pregnant og slående. Jeg tror det bl. a. var overveielser av denne art som fikk meg til å foreslå at Kråkerøy kommune til sitt 50-års jubileum burde gå til anskaffelse av et herredsmerke.
Reaksjonen var positiv, og det ble nedsatt en komitè til å komme med forslag til sådant merke. Den kom til å bestå av ordføreren, Henry H. Brattberg, maleren Ivar Bruu og undertegnede sogneprest Paulus Holm. Jeg var selvsagt forberedt på at komiteen ville få velmente råd fra vox populi om motivet, at det selvfølgelig måtte være en kråke.
Fra venstre: Første skisse – Våpenet uten sølv gaffelkors – Korrekt flagg. Foto: Knut Lileng.
For det ligger jo så snublende nær at våpenet skal være «talende», at motivet skal gi en direkte illustrasjon til navnet Kråkerøy. Et annet forslag, som dog ble forsikret å være rent humoristisk, var basert på en hjemmelaget ortografi : Kråkerøy, altså enten en selsom bastard eller to representanter fra fugleverdenen. Det som berget oss fra slike banaliteter, var at Moss kommune til sitt byvåpen hadde lagt beslag på kråka, og da var vi avskåret fra å bruke den.
For at vi ikke skulle komme ut på en ørkesløs vandring i flora og fauna for å finne motivet, anbefalte jeg at vi skulle orientere oss i geometrien, idet jeg hadde erfaring for at geometriske figurer i våpenskjold gir en god virkning og av heraldikere gis en høy standard. Ut fra de lokale geografiske forhold med Kråkerøy beliggende mellom Glommas to utløp, Østerelven og Vesterelven, kom jeg til at et gammelkjent heraldisk motiv, omvendt gaffelkors, ville være et bra motiv.
Komiteen erklærte seg enig, og i og med herredsstyrets vedtak og kongelig konfirmasjon av vedtaket i desember 1961 har Kråkerøy nå sitt herredsmerke og herredsflagg. Merket som er et sølv gaffelkors på blå bunn, kommer til å få sin praktiske anvendelse på kommunens skrivepapir og trykksaker, og flagget kommer formentlig til å bli brukt ved festlige anledninger av forskjellig art.”